Kredittkort er noe av den dyreste gjelden du kan ha. Mens et vanlig forbrukslån typisk har en effektiv rente rundt 10–15 %, ligger kredittkort ofte på 20–30 % eller mer. Har du gjeld på flere kort, betaler du renter og gebyrer til alle samtidig – og det er lett å miste oversikten. Refinansiering løser begge deler: du samler alt i ett lån, med én rente, én faktura og som regel lavere kostnad. Vil du samle flere typer lån enn bare kredittkort, se samle lån.
Slik fungerer det
Prinsippet er enkelt: du tar opp ett nytt lån som er stort nok til å dekke kredittkortgjelden din, og bruker det til å nullstille kortene. Etterpå har du bare det nye lånet å betale ned – til en rente som forhåpentligvis er langt lavere.
- Skaff oversikt. Logg inn på gjeldsregisteret.com med BankID og se all den usikrede gjelden din – kredittkort (både brukt beløp og kredittramme), forbrukslån og handlekontoer. Dette er det samme banken ser.
- Sammenlign tilbud. Søk hos flere og se på effektiv rente, ikke bare nominell – den effektive renten inkluderer gebyrene og er den reelle kostnaden.
- Få lånet utbetalt. Mange banker betaler ut direkte til kreditorene dine, så kortene blir gjort opp uten at du må flytte penger selv.
- Avslutt kortene du ikke trenger. Dette er det viktigste – og det folk oftest glemmer. Se neste avsnitt.
Det aller viktigste: ikke fyll opp kortene igjen
Refinansiering hjelper bare hvis gjelden faktisk forsvinner. Den vanligste fellen er å samle kredittkortgjeld i et rimeligere lån – og så begynne å bruke kortene på nytt. Da sitter du igjen med både det nye lånet og ny kortgjeld.
I tillegg er det en teknisk grunn til å avslutte kort du ikke bruker: en ubrukt kredittramme teller som gjeld fullt ut i bankens vurdering. Har du et kort med 70 000 kroner i ramme du ikke bruker, regnes det som 70 000 i gjeld – også med saldo null. Avslutter du kortene etter refinansieringen, frigjør du lånekapasitet og forbedrer tallene dine til en eventuell senere søknad. Sjekk din egen gjeldsgrad – samlet gjeld kan normalt ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt.
Hva kreves for å refinansiere uten sikkerhet?
For et usikret refinansieringslån gjelder stort sett de samme kravene som for et vanlig forbrukslån:
- Inntekt. Du må ha registrert, dokumenterbar inntekt. Minstekravet varierer mellom bankene, men ligger typisk mellom 120 000 og 250 000 kroner i året.
- Ingen aktiv betalingsanmerkning. En aktiv anmerkning gir avslag på usikret refinansiering. Har du det, se eget avsnitt under.
- Gjeld innenfor taket. Samlet gjeld vurderes opp mot inntekten din (femganger-regelen), og banken stresstester at du tåler en renteøkning.
En fordel verdt å vite: for et usikret lån er maksimal løpetid normalt fem år, men ved refinansiering kan løpetiden være lengre. Det kan gi lavere månedsbeløp – men husk at lengre løpetid betyr at du betaler renter over flere år, så total kostnad kan bli høyere selv om månedsbeløpet faller.
Får du lavere rente med sikkerhet i bolig
Eier du bolig, kan du ofte få en vesentlig lavere rente ved å refinansiere kredittkortgjelden med sikkerhet i boligen i stedet for et usikret lån. Dette er også veien for deg som har fått en betalingsanmerkning og derfor får nei på usikret refinansiering. Hvordan det fungerer, og hjelp til å finne riktig løsning, har vi samlet på omstartshjelp.no.
Har du en aktiv anmerkning og ikke kan stille sikkerhet, les refinansiering med betalingsanmerkning for hva som faktisk er mulig.
Lønner det seg?
Som regel ja – hvis du får lavere effektiv rente og lar være å bygge opp ny kortgjeld. Et lite regneeksempel viser hvorfor: 100 000 kroner i kredittkortgjeld til 28 % rente koster deg rundt 28 000 kroner i året bare i renter. Det samme beløpet i et forbrukslån til 12 % koster rundt 12 000 kroner. Forskjellen er penger du i stedet kan bruke til å nedbetale selve gjelden.
Men regn alltid på din egen situasjon, og se på totalkostnaden over hele løpetiden – ikke bare på det lavere månedsbeløpet. Renten settes individuelt av banken, så ingen kan love deg en bestemt rente på forhånd.
Kilder
Kilder: Gjeldsregisteret (hva som registreres av usikret gjeld); utlånsforskriften (Finanstilsynet) om gjeldsgrad og løpetid ved refinansiering; bankenes egne vilkår som dokumentasjon på praksis for inntektskrav og anmerkning. Sist verifisert mai 2026.
Raskfinans.no er en uavhengig sammenligningstjeneste, ikke en bank, og behandler ikke lånesøknader. Renten settes individuelt av den enkelte bank. Tjenesten omstartshjelp.no drives av samme aktør som Raskfinans. Kontroller alltid vilkår, rente og kostnader hos banken før du søker.